Så, så.

Vi tar henne for 20.

— 35.
— 20.

Og da lover vi å holde tett med
at dere sitter hardt i det.

Hun heter Marie.

— Lykke til med høsten, Ku—Jens.
— I like måte.

I Jesu navn går vi til bords
å spise, drikke på ditt ord.

Gud til ære, oss til gavn,
så får vi mat i Jesu navn. Amen.

Amen.

Det blir man jo ikke mett av.
Det er jo bare skall.

Det var alt jeg fikk for mynten.
Hønsene gir ikke mer.

— Og vi må spare på melken.
— Hvorfor solgte vi Marie da?

Det var ikke fór til tre kuer.
Det var bedre å selge henne —

— enn at hun sultet ihjel. Vi kjøper
en ny ku når vi får solgt høsten.

Vi åpner dem.
Peder! Vi åpner dem.

Kom nå!

Nå må det bare ikke regne!

Det gjør det ikke.

Mads, bort dit.

Kom, kom.

— Nabo. Guds fred til deg.
— Guds fred, nabo.

— Flytt en rad bakover.
— Det er våre plasser.

Kristiansen flytter inn foran,
så du må flytte en rad bakover.

— Vi har mer jord enn de har.
— Men de har mer bufe enn deg.

Nå har du bare to. Kom, Jens.
Det er bare den plassen som er.

Kom, Jens.
Vi gjør plass til dere bak her.

— Kom, Jens.
— Vi bare flytter tilbake.

Vær så god.

Det er Dorte Kristiansen,
smedens datter.

Hun er forlovet med Vestergård,
og så rykker hun opp.

Man vil nødig tenke på
hvordan de barna vil se ut.

Velkommen, alle sammen.
Jeg håper alle fikk inn høyet i tide.

Vi ber for tørre låver og godt mel.
La oss alle be.

Fader vår, du som er i himmelen.

Helliget vorde ditt navn,
komme ditt rike.

Skje din vilje som i himmelen,
så på jorden.

Gi oss i dag vårt daglige brød, —

— og forlat oss vor skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.

Og led oss ikke ut i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Thi ditt er riket, makten og æren
i evigheten, amen.

Jeg vil gjerne be alle familier
gi en skjerv til de trengende.

Takk.

Guds fred. Guds fred.

Guds fred.

Guds fred.

opp all den ting
som Gud har gjort

hans herlighet å prise

det minste
han har skapt er stort

og kan hans makt bevise

— Er en av dere Jens Mosegård?
— Du har stadig nek ute, Jens?

Kornet mitt skal høre kirkeklokker
tre ganger.

— Mitt har vært på loft i tre uker.
— Er du Jens Mosegård?

Det er meg.

Vi skal snakke sammen.

Jeg heter Holger.
Det er Gustav Wollter.

— Gustav vil kjøpe jorden din.
— Alt sammen?

Nei. Bare det lille stykket her
mellom Nørremosen og Nyholm.

— Det er jo gress til kuene.
— Det er vel mer mose enn gress.

— Hva skal en sånn våt klatt koste?
— Den er ikke til salgs.

Du kunne fått råd til ny finbukse.
Eller en fin hatt.

Tenk på det.

— Vil han kjøpe deg ut?
— Nei!

Faens svenske. Han går bare
i kirken for å gjøre forretninger.

Han fikk råd til Nyholm
ved å brenne ned kjøpmannsgården —

— og få en stor forsikring.

— Jeg tar den her!
— Mads, ta de små!

Her, morbror.

Skynd deg.

Peder, vi kjører nå.
Vi kjører nå!

Kom igjen!

— Blir det såsæd til neste år?
— Det rekker nok å tørke.

— Ellers må vi selge gresset.
— Vi skal ikke selge noe.

Var det så deilig
å bli pustet i nakken, —

— at du ikke så
hva som skjedde i kirken?

Vi endte på raden rett foran
drankerne og løsarbeiderne.

Hvis vi selger mer,
hvor ender vi da?

Vi er selveiere! Husk det.

— God natt.
— God natt, Signe.

— Hva er det?
— Jeg fryser.

Kom.

Gå inn og melk.
Gå inn og melk!

— God dag, nabo.
— God dag.

Ole har med en gave.

Vær så god. Det er ost.

Den er ikke laget på restmelk.
Jeg melket et spann bare til den.

Og så har vi med en av kuene,
som dere kan få god bruk for.

Ole har aldri vært syk.
Han har alle tennene sine.

— Har Signe bedt dere komme?
— Ole kommer av egen fri vilje.

Han kan vel snakke selv.
Får du noe av gården?

Laurits er jo eldst, så ...

— Så Signe får bare denne osten?
— Dere får Karen.

— Men ingen medgift?
— Ole er veldig nevenyttig.

Ja da, men det er altså penger
det gjelder. Det vet du.

Penger er ikke den eneste veien
til ekteskapelig lykke.

Han har vel rett til noe av gården.
Skal du ikke hjelpe din bror?

Jeg kan bare holde skinnet på nesen.

Så skal ikke Signe ha Ole.

— De er jo glade i hverandre.
— Det blir de ikke mette av.

La oss dele litt på arbeidet.
To familier sammen, Jens.

Så kan du spare litt på guttene.

Søstersønnene mine skal ingen steder.

Du har hverken mat
eller arbeid til dem.

Det skal du blande deg i?

Jens, høsten har vært våt for alle.

Det blir tungt å få alle gjennom
vinteren. Og hva med neste år?

Neste år er familien min her.
Hele familien min.

Signe skal ikke drasse på Ole
bare fordi dere fikk vått korn.

Og dere får vår plass i kirken.
Dette er svaret.

Ole.

— Ole!
— Behold osten.

Hils Ingolf.

Signe!

— Vil du gjerne gifte deg?
— Hva skal jeg med den?

Vi finner noe bedre til deg.
Du skal ikke stå i kirken med Ole.

— Er du lun på ham? Er du?
— Nei.

— Det spirer.
— Ja.

— Hvor mye av det?
— I hvert fall halvparten.

Vi går tomme for mat før nyttår.

I Jesu navn går vi til bords
å spise, drikke på ditt ord.

Gud til ære, oss til gavn.
Så får vi mat i Jesu navn.

— Amen.
— Amen.

Det må skje før jul.

Og hvis jeg ikke har Peder,
må noen hjelpe meg å treske.

Neste år skal jeg på kår.
Hver måned 30 egg, tre potter øl, —

— kjøring til kirke, varmt sted
å skite. Samme vilkår som din far.

Det klarer vi ikke.

Sånn er det.
Da må Signe bli en andens.

— Det er andre som er interessert.
— Vi kan ikke overleve selv.

— Jeg kan gå med på det halve.
— Nei.

Jeg vet
hvorfor du har skiftet mening.

— Høsten din har slått feil.
— Sludder.

Jeg gir deg et godt tilbud, Jens.
Ingen kommer til å sulte.

Du får det halve av fars kår.

Tre fjerdedeler.

To tredjedeler.

For godt naboskap.

Har dere blitt enige?

Det er Oles ku.
Dere har blitt enige!

— Hva heter hun?
— Det er Karen.

— Gå inn til de andre, du.
— Er det nok fór til henne?

Ja! For Laurits og Ole hjelper.

Jeg skal gifte meg. Og du og Peder
skal være brudepikene mine.

— Neimen om vi skal!
— Jo! Du skal gå i kjole, Mads!

Jeg spør Kristine
om jeg får låne hennes kjole.

Hun lånte den til Ester Karlsen også.

Vi gjør føring rett etter slakten,
så alle har flesk å gi.

Hva med etter bryllupet?
Er det plass til oss alle?

Dere to må ut og tjene
fra nyttår.

— Sender du oss vekk?
— Jeg kan ikke annet.

I Jesu navn går vi til bords ...

Vi må hjelpe dem.

De ender på fattiggården.

Vi kan gi dem godt skussmål
og sende med dem litt penger.

De klarer seg jo.
Jeg finner en god løsning.

Tenk heller på bryllupet, du.

Jeg har noe til deg.

— Er det mor sin?
— Ja.

— Får jeg prøve det?
— Ja.

Gå, gå, hink, hink, hink.
Gå, gå, og så ...

Gå, gå.
Og tilbake igjen.

Sånn. Det er riktig bra.

Og så en, to, tre.
En, to, tre.

Og en. Det er jeg som fører.
Jeg kommer til å rive i båndet.

— Det er litt vanskelig for meg.
— Var mor egentlig forelsket i deg?

Jeg var nok mer forelsket
i henne. Jeg hadde jo gården.

Sånn.

Jens.
Det er bruk for deg på Nyholm.

Stallen er her borte.

Hun er varm.

— Hvor langt har den gått?
— Ni måneder.

Bra. Da kan kalven overleve,
hvis vi er raske.

Hjertet er svakt.

8 riksdaler.
10 hvis begge to overlever.

— Du kan få 6.
— Signe, kom. Vi går.

Fint. Du får 10.

— Skal vi komme i gang?
— Ta tak, gutter!

Hold den!

— Hva heter hun?
— Ikke noe. Det er en ku.

— Jeg må komme til her.
— Hold henne stående.

— Sett i gang nå, for helvete!
— Det går bare gale veien.

Signe, hold øye med hjertet.

— Hold den, Karl—Oskar!
— Flytt deg!

Den ligger feil.
Vi må få henne ut nå.

— Hold den stille.
— Gjør som han sier!

— Ja, ja, ja.
— Hold fast!

Hold henne i ro!

Hjertet blir svakere.
Vi må få henne ut nå.

— Jeg har tak i en klov.
— Få den ut nå, Jens.

Hold henne!

— Jeg kjenner nesten ikke hjertet.
— Hold den!

Her kommer den.

Lever den?

Lever den?

— Jeg må ha hjelp.
— Ta tak.

Den må opp over her.

Sånn, ja. Hold den der.

Hvorfor sier den ikke noe?

Ja, kom.

Og det var 10 riksdaler.

— Overlever den? Og hva med kua?
— Den har det jo bra.

Pengene får du inne hos Gustav.
Kom.

Bli hos kalven.
Få den opp å stå.

— Tusen takk, frue.
— Hun er neimen ikke frue.

— Jeg trodde ...
— Jeg er enkemann.

— Jeg beklager.
— Det er lenge siden nå.

Nå er vi bare meg og min gamle mor.
Takk for hjelpen.

— Avtalen var 10.
— Den er god.

— Har du tenkt på tilbudet, Jens?
— Ja. Takk. Men svaret er det samme.

— Du er ingen forretningsmann.
— Hva for noe?

— Smak på kaffen.
— Ja.

Det er sukker i.

— Det er godt, hva?
— Ja.

Sukkerroer.

"Det hvite gull",
kaller tyskerne det.

Du har levd i gode tider, Jens.

Kornprisene var gode, men
amerikanerne seiler hit oftere nå.

Prisene vil falle,
mange bønder vil bukke under.

— Den knollen der er fremtiden.
— Sukkerroer er fremtiden.

Da kan jeg jo bare sette roer,
så blir jeg også rik.

Så mange menn får du aldri. Du gjør
klokt i å ta imot Gustavs tilbud.

Han kan godt få jorden.

Han kan bare ta alt.

— Hva mener du?
— Han kan ta alt sammen.

Gården, all jorden, kuene,
stallgutten, drengen, —

— jeg på kår
og min datter til ekte.

Vil du jeg skal gifte meg
med datteren din?

Hun er enearving, og har
drevet gården de siste to årene.

Han finner ikke
en bedre husholder.

Du er jo forretningsmann.

Men jeg kjøper
ikke noe jord usett.

Han skal skynde seg hvis han
vil pløye før frosten kommer.

Vi kommer i morgen.

Da har jeg papirene klare.

Ta dette med hjem.
Det er sukker.

— Her. Mads.
— Ja.

— Hva skjer?
— Vask deg, og ta på finstasen.

— Nå?
— Ja, nå!

Signe, får jeg se hendene dine?

Skrubb dem ordentlig.
Og pass på halsen.

Ikke stram den så mye.
Det får deg til å se så tynn ut.

Morbror, de kommer nå.

— God dag!
— Vi starter med jorden.

Ja, den er jo som den er.
Våt og leirete.

Men en av de største teigene
på disse kanter.

Det er i hvert fall
den største myra.

— Ja ...
— Hva er ditt, annet enn myra?

Jeg har fire tønner korn her.

Så har jeg litt rug og havre,
fem og en halv tønne.

— Og så myra og enga.
— Det er jo ikke mye.

— Det er nok til å leve av.
— Med nød og neppe, visst.

— Holger.
— Vi går inn.

Pass på hodet.

— Er det bare en grue?
— Ja.

Men det er tørt og lunt
hele vinteren.

Alle papirene er i orden.
Ingen gjeld. Forsikringen er betalt.

Takk. Vi har sett nok.

Men ikke henne det gjelder.
Signe, kom fort. Kom!

Min herre.

Hun kan ikke ta i
med så tynne armer. Tenner, kom.

Takk, det holder.

— Unnskyld. Takk for gjestfriheten.
— Hva sa han?

Det blir nei takk til tilbudet.
Guds fred.

— Vent. Vent.
— Gården din er pill råtten.

Forsikringen ...
Den er forsikret for 600 riksdaler.

De pengene kan han få,
hvis han tar Signe.

— Alt skal vekk.
— Det løser vi. Det løser vi!

Hva er det for et tilbud?

— Du skal gifte deg.
— Hva?

— Hva med Ole?
— Glem Ole.

Gustav har råd til å beholde
Mads og Peder. Det har jo ikke Ole.

— Du gjorde en avtale med Laurits.
— Det skal du ikke tenke på.

Tenk på fetterne dine.
Du sa jo vi skulle hjelpe dem.

Det blir så godt nå.
For oss alle.

Vet dere hva dere skal?
Dere skal smake på dette.

— Kom, Mads. Bare bruk fingeren.
— Hva er det?

— Smak på det.
— Er det sukker?

Kan jeg få litt til?

Jens. Av med luen.

Nå er du en mann med hatt.

La dem bare glo.

Kom.
Kom og hils på storbøndene.

Får jeg presentere Jens Mosegård?

Jens! Jens!
Hva i helvete gjør du?

Vi ga håndslag.
Så gjør du bror min til latter.

— Det gjør han da helt selv.
— En avtale er en avtale, ditt svin!

Stopp! Stopp!
Hva i Guds navn foregår her?

— Han overfaller meg.
— Fortell dem hvorfor.

Uansett hvorfor, er vold
foran Guds hus uakseptabelt.

Laurits. Du er velkommen igjen
neste søndag. Ikke i dag.

— Men ...
— Neste søndag! Avsted med deg.

Ole, bli hos far.

— Faen ta deg, Jens!
— Jeg beklager, Jens.

Han slipper ikke inn i dag.

Gjør porten bred.
Der inne er det varmt og godt.

Og Guds ord klinger så søtt
i alle ører. Kom!

Er det flere friere
jeg bør bekymre meg om?

Nei da. Slett ikke.
Det er bare en nabostrid.

Velkommen, Jens.

Velkommen, Jens.
Velkommen.

Velkommen, alle sammen.
Vi vil nå synge salme nummer 19.

opp all den ting
som Gud har gjort

hans herlighet å prise

det minste
han har skapt er stort

og kan hans makt bevise

gikk alle konger
frem på rad

i deres makt og velde

de maktet
ei det minste blad

å sette på en melde

Holdt!
Hold pinnen vekk fra kroppen!

Se her. Det viktige er
å gjøre et trefotsfall over 600 fot.

Hver markering er to fot.
Kan du se det?

— Vil dere grøfte hele myra?
— Vi kommer til å svømme i roer.

— Myrjorda er full av næring.
— Dere har pløyd vekk stien.

Vi pløyer kant til kant.
Og litt til.

Det har alltid vært en sti der.

Hei! Det skal gå fortere!

— Forstår du? Det skal gå fort!
— Møkkasvensker! Få den der!

— Sett i gang! Opp med deg!
— Han havner på nattlaget.

Neste gang du ser noen arbeide
langsomt, så kast spaden hans.

Du er ikke på kår ennå.

— Er dere gale? Dere pløyer stien!
— Den ligger på min jord!

— Vi trenger den stien.
— Lag sti på din egen jord.

Du må da si fra.

Har du solgt din sjel
til den satans svensken?

— Gå hjem, Lau.
— Degnen skal få høre om dette.

— Faen ta dere!
— Faen ta deg, Laurits!

— Se i hans brune øye!
— Dere hører fra oss!

Vet du hva det beste er?
Vi leder vannet ned til Laurits.

Han får seg en våt overraskelse,
og vi kjøper jorden hans billig.

Dere får hele sognet på nakken.

Du har greie på kyr.
Vi har greie på jord.

Legg ti favner tørr halm her.
Og så ti i stuen, og ti i stallen.

Ikke noe av den våte dritten.
Jeg må fort tilbake på festen.

Hva med Mads? Han pleier
å bli tilbake og passe dyrene —

— når vi er på fest.

Han skal være med. Han skal ikke
gå glipp av sin kusines forlovelse.

Kuene binder du løst,
så de selv kan trekke seg fri.

Gå vekk nå.

— Gå vekk nå. Kom nå.
— Mads. Få dem vekk nå.

Når du tar en sånn myr
og tapper av alt vannet —

— er jorden under vannet
den beste jorden du kan finne.

Det er det Gustav vil.

Så vi fire kommer aldri
noen gang til å sulte igjen.

— Får jeg min egen slagbenk?
— Du kan få eget kammers.

— Jeg kjenner ingen som har det.
— Det har de på Nyholm.

Bare hvis en kan spise ordentlig.
Med en kniv og en gaffel. Se her.

Der tar du gaffelen.
Her har du en kniv.

Der har vi et stykke
med lekker fettkant.

Så stikker du gaffelen ned i kjøttet
rett ved siden av fettkanten.

— Så skjærer du av fettkanten.
— Er det sånn?

— Det er veldig, veldig bra.
— Jeg kommer ikke til å passe inn.

Det er fint stoff, hva?
Gad vite hva det kostet ham.

God morgen, frøken. Gratulerer.

Brennevin.

— Nei, jeg tror ...
— Drikk nå, Jens.

Det er ikke hver dag
din datter blir forlovet.

Får jeg også smake?

Vil du sitte oppe hos meg, Mads?
Kom her. Du skal sitte foran.

Nå er vi der.

den første natt vi sammen lå
vi kysset og vi klappet

den annen natt vi sammen lå
vi nippet og vi nappet

for jeg fikk aldri nattero
for kjerringa

Skål!

— Hei, Mads.
— Er det mer brød?

— Ned i en støyt. Det klarer du.
— Nei! Mads, ut.

Det skal han ikke ha.

Takk for visen. Og takk
for at dere alle har kommet.

Jeg vil holde talen på dansk.

Så nå vil mor angre at hun
ikke lærte meg mer av sitt språk.

Men da jeg valgte
å reise til min mors fødeland, —

— hadde jeg slett ikke trodd
at jeg ville finne en ny kone her.

Så det er jeg svært takknemlig for.

Signe, jeg gleder meg mye
til å lære deg ... bedre å kjenne.

Så skal vi ikke skåle en gang
på min vakre forlovede?

Signe.

Reis deg opp!

Må Signe lenge leve.
Hurra! Hurra! Hurra!

Hurra! Hurra! Hurra!

Skål.

Inn med deg.
Nå skal det ryddes litt.

Ja. Hva er det?

Det skal gjøres orden. Det skal stå
en seng. Så skal du feie der.

Så skal det stå din kiste der borte.

Min?

Så har du jo et kammers.

— Mitt?
— Ja!

— Alene?
— Ja.

Hvem skal så bo hos oss?

Det skal svenskene.

— Får jeg sove her i natt?
— Det er jo ikke engang en seng.

Vi løser det i morgen.

— Takk.
— Så, så.

Det er godt. Kom her.

Kom nå.

— Heia! Heia! Heia!
— Kom an, Ole!

Kom an, Ole!

Kom igjen, Ole!

Den veien, Ole!
Den veien! Den veien!

Kom igjen, din lille dritt!

Sånn! Sånn! Sånn!

— Bli med ut og dans.
— Nei.

— Kom igjen.
— Jeg vil ikke. Hold opp!

Brann!
Mosegården brenner!

Brann! Brann!

Kom igjen! Kom igjen!

Kom igjen!

Kom igjen, gutter!

Der var du jo!
Å, lille skatt.

Fatter!

— Fatter!
— Her!

Mads!

Kan du finne et teppe?
Noe han kan ligge på.

Mads? Mads. Mads.

Jeg er her.

Flytt deg!

Hva faen gjorde han der inne?

— Hvor skal jeg ...
— Finstuen er gjort klar.

Takk.

Gode Gud,
velsign maten i Jesu navn.

— Amen.
— Takk.

— Hva vil mor ha?
— Bare litt pølse.

Takk, vennen.

Spis. Spis, lille pike.

Også i sorgen må man spise.

Signe, spis noe.

Signe.

Se på henne.
Se det lille kreket.

— Hun overlever jo ikke vinteren.
— Mor.

Vil du ha noe annet?

Hr. Jens, De må komme!

— Peder, slipp den!
— Pass på!

— Innrøm det!
— Peder!

Hold dere unna! Det svinet
skal innrømme han gjorde det.

— Jeg har ikke gjort noe.
— Innrøm det!

Ta ham!

— Peder, hør nå.
— Morder! Ta morderen, Jens!

Det er ingen morder,
så hør etter!

Det er ikke noe mord!
Det var en ulykke.

Ole og Laurits var til gilde
hele natten.

Bare du vet det ikke,
fordi du var så full.

Du sov!

— Jeg trodde ...
— Ja, du trodde. Hold opp.

Det var en ulykke.

Nå går vi hjem. Kom nå.

Så. Kom nå, opp og stå.

Sånn. Kom her nå.

Kom her.

Det var jeg
som sendte Mads til gården.

Han var full og lå og sov
i sitt nye kammer.

Jeg sa han skulle stikke hjem.

Det er min skyld.

Det er ikke noen sin skyld.

Finn noe tørt tøy til ham.

Sett ham på kammerset. Gi ham
brennevin. Sørg for at han blir der.

Så, så.

Vi skal få på deg litt klær.

— Hva gjør du her?
— Kan jeg sove her?

Nei, det kan du da ikke.
Du skal sove hos Gustav.

— Signe?
— Jeg kan ikke gå inn der.

Du kan ikke bli her.
Han leter etter deg.

— Du sover hos forloveden din.
— Jeg vil ikke.

— Du skal.
— Kanskje mor var forelsket i deg.

Men jeg blir aldri forelsket
i den ekle svensken!

Hvis du ikke blir gift,
så har vi ingenting!

Nå går du inn til Gustav.

Er alt som det skal?

Du kan sove med pikene
på deres rom i kveld, hvis du vil.

Fint. Jeg ber dem
re opp til deg.

I mitt hus slår vi ikke kvinner.

Unnskyld!

O Värmland du skjønne
du herlige land

du kronen
blant Sveriges lande

og kommer jeg engang
til det forjettede land

til Värmland tilbake
jeg dog vender

ja der vil jeg leve

ja der vil jeg dø

og skulle jeg fra Värmland
så ta meg en mø

så vet jeg
at aldri jeg det angrer

Jens. Degnen er her.

— God dag, Jens.
— God dag, degn.

— Jeg kondolerer.
— Takk.

Hvorfor tror du
gården din brente?

Det er det jo ingen som vet.

— Tror du den var påsatt?
— Nei. Hvem skulle gjort det?

Sladderen går. Laurits
overfalt deg foran kirkedøren.

Han trodde broren skulle gifte seg
med Signe. Kanskje det var hevn.

Nei, han er en god nabo.
Det er helt utenkelig.

Jens. Den smerten du føler
må være tung på bære.

Etter å ha funnet Mads ...
brent ihjel.

600 riksdaler leger ingen sår,
men kan være starten på noe nytt.

Guds dør står alltid åpen.

Guds fred.

Guds fred, Jens.

Godt gjort, Jens.

Den der. Og denne også.

Hent den. Kom igjen.

Har Søndergård
gitt noe til bryllupet?

— De sier høsten har slått feil.
— Det sier de bare for å slippe.

Jeg syns bare
du skal sette den der.

Hva søren? Jeg syns
han lyder litt hes, bror din.

— Vil De kjøpe denne?
— Hva vil du ha for den?

Jeg samler penger
til en billett til Amerika.

Vil herren gi bud?

— Tre riksdaler.
— Tre?

Den koster syv på markedet.

Så gå på markedet med den.
Vi har slaktet for i år.

Jeg må ha minst seks.

Jeg kan bare gi deg tre.
Den må jo fetes opp, Ole.

— Fire.
— Du får tre.

Josefine? Tar du grisen her?

Ja, hr. Jens.

Kom.

Jeg vil be hr. Jens
om en tjeneste.

— Vil han gi denne til Signe?
— Det gjør jeg gjerne.

— God dag, Ole.
— Jeg har noe til deg.

— Hva er det?
— Jeg har skåret det selv.

Ole er på vei til Amerika.

— Forlater du oss?
— Det er visst omvendt.

Den kan du godt beholde.
Jeg banker ikke tøy lenger.

Du får ha en god reise.

Ole. Her er litt ekstra til Amerika.

Hvem er det?

Ja da!

— Er du full?
— Se hva jeg har funnet.

Hva er det?

Den lå ved Kirstens plass i stallen.

Har du vært hjemme på gården?

Vi har aldri hatt
en sånn oljelampe.

Det er en lampe her fra gården.
Det var ikke noen ulykke.

— Har du snakket med noen om det?
— Nei.

Jeg tror vi må snakke med degnen.
Men nå skal vi sove.

— Ja.
— God natt, gutten min.

De står for tett.
Vi må få dem ut.

Kom igjen.

Ja, du er så lei deg.
Det kan jeg godt forstå.

— Du er helt våt også.
— Vi melker alltid inne i stallen.

— Det er for mange kyr her inne.
— Hent fruen.

— Hvorfor har dere ikke sett det?
— Jeg vet ikke.

Det er jo levende vesener!

Hva er det?
Jeg øver med Agnes.

— Øver hva?
— Piano.

De står for tett.
De får sår. Se.

— Det tar svenskene seg av.
— Nei, de aner ikke noe om kuer.

— Jeg skal inn til Agnes.
— Dette er viktigere!

— Det er for mange kyr.
— De andre kyrne får ikke sår.

— Maren er svakelig.
— Nei!

— Hva har skjedd?
— Han tok ut kuene.

Vi melker alltid i stallen.

De kan ikke passe arbeidet
for oppførselen din.

Maren kan dø av dette.

Hent dem inn igjen. Nå!

Ler de av deg, ler de av meg.

— Au, for satan!
— Morder!

— Hva skjer?
— Han bet meg i øret.

Han lo da jeg sa
jeg hadde funnet lampen.

Det er hans lampe, Jens.

— Du er en ussel morder!
— Slipp meg, for helvete!

Holger!

— Hva foregår det her?
— Han angrep meg.

— Rolig nå.
— Vis dem lampen.

— Hva er det for en lampe?
— Oljelampen, Signe!

— Jeg fant en på Mosegården.
— Er det sant?

Jeg aner ikke hva han snakker om.
Peder er ikke helt seg selv.

— Kanskje han innbiller seg ting.
— Han kan ikke bli her. Få ham ut.

— Hva er det som skjer?
— Kom deg ut nå!

Morbror! Er du bare ligeglad,
nå som du har alt du vil ha?

Skam deg! Signe!

Signe!

Så, slendrianer.
Tilbake i hullene.

Sett i gang nå, for helvete!

Kom igjen! En, to, en, to!

— Bravo.
— Godt, min pike.

— Vakkert.
— Vi har øvd mye.

Ja, du har jo tid til det.

Jens, jeg vil vise deg noe.

Her er en mynt.

Hold godt øye med den.

— Ser du mynten her?
— Nei.

— Enn nå, da?
— Nei.

Og nå?

Du skulle sett deg selv.
Du er helt hvit i hodet.

— Du skal ikke gjøre narr av meg!
— Ta det rolig.

— Ikke bry deg, svenske.
— Det er mitt hus. Sett deg ned.

— Jeg sier takk for i kveld.
— La meg hjelpe deg, mor.

Jens skal følge meg
opp på rommet.

God natt, min pike.
Dere er så gode sammen.

God natt, min sønn.

Jeg vil gjerne at
du hjelper meg med støvlene.

Jens. Jeg tror det er én ting
vi to har til felles.

Vi gjør begge alt
for våre barn.

Men det er en rotte som står i veien
for våre barns lykke.

En veldig stor rotte. Den drikker
for mye, den snakker for mye.

Og så biter den
stakkars Holger i øret.

— Hva skal jeg gjøre?
— Den sover ut rusen i svinestien nå.

Rotter skal fjernes.
Ellers sprer de sykdom.

Tenk hvis noen ble syke,
og bryllupet ikke ble noe av.

Er vi enige?

Vekk, vekk! Vekk.

Å nei.

— Her er til deg.
— Og hvor skal han?

Samme vei som roene.

Du sørger for at han kommer
ombord på båten når han våkner.

Piker! Hvor er Maren?

Kua? Holger tok den med inn der.

Kom igjen!

— Skål! Gratulerer!
— Takk skal du ha.

Gratulerer.

Peder?

Forsiktig med den der.

Det var deg.
Du brente ned gården.

Du er en morder.

Vi får ikke Mads tilbake av dette.

Hva med Signe?
Det er hennes bryllup.

Det er jo ikke det du vil.
Vel, Peder?

La meg ta den der.

Nå tar vi det helt rolig.

Peder ...

Nei. Det får du ikke.

Stopp ham!

Han er død.

Han skal langt ut.

Han lever jo.

Peder?

Kom, Jens. Hjelp meg.

Hammeren.

Få den, gamle mann. Nå skal du
hjem og danse med din datter.

Se så lykkelige de er, hva?

Tenk hva vi gjør for våre barn.

Gjør plass for brudens far.

Takk.

Musikk!

Oversettelse: Tron Furu
Scandinavian Text Service